John Savio-prisen tildeles kunstnere med samisk bakgrunn og identitet som har gjort seg særlig bemerket i kunstfeltet i Norge, enten ved prosjekter i nyere tid eller sitt samlede kunstnerskap. Tidligere prismottakere er Geir Tore Holm, Britta Marakatt-Labba og Aage Gaup. Årets jury består av kunstnerne Fred Ivar Utsi Klemetsen og Matti Aikio fra Samisk kunstnerforbund samt kurator Lise Dahl fra Nordnorsk kunstmuseum.
________________________________________________________________________________
Kunstneren Hans Ragnar Mathisen, også kjent som Keviselie og Elle-Hánsa, er født i 1945 i Áhkánjárga/Narvik og har sin samiske familiebakgrunn fra Deatnu/Tana i Øst- Finnmárku/Finnmark. Siden 1983 har han vært basert i Sálašvággi/Tromsdalen. Mathisen har sin kunstneriske utdanning fra malerilinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1971–73 og Statens Kunstakademi i perioden 1973–1979.
I 1970 hadde Mathisen med verket Máná niehku-Stálu eller Barnedrøm på norsk (1969) sin nasjonale debut som en av de første samiske kunstnerene til å stille ut på Høstutstillingen. Mathisen var en av initiativtagerne bak Sámi Dáiddajoavkku/Samisk Kunstnergruppe som ble stiftet i 1978. Han har mottatt en rekke æresbenevnelser og er æreskunstner hos Sámi allaskuvla/ Samisk høyskole i Guovdageaidnu/Kautokeino.
Mathisen er særlig kjent for sine håndtegnede kart over Sápmi med samiske stedsnavn, verk som viser et sterkt engasjement for samisk kultur og urfolksrettigheter. Blant hans grafiske hovedarbeider er runebommeserien Fra en sfære til den neste, Trommens tid, Strid og Formalisering (1994–1995). Mathisen har i tillegg arbeidet med skulptur, installasjon, akvarell, maleri, fotografi, skinn og bokbinding. I 2017 deltok han på documenta 14 i Athen og Kassel med to grafiske verk og seks håndtegnede kart over Sápmi.
I juryens begrunnelse står det:
Både som billedkunstner og forfatter har Mathisen formidlet samisk kultur, natur og identitet. Han har vært opptatt av uretten den norske stat har begått overfor den samiske befolkning gjennom kolonialisme og fornorskingspolitikk. Også internasjonalt har han vært brobygger og særlig må trekkes frem hans store prosjekt innen kartografi. Allerede på 70-tallet viste han bokstavelig vei, han ble en veiviser som satte Sápmi på kartet. Hans kart med samiske stedsnavn, motiver, symboler og ornamentikk fra samisk kultur har vært viktige identitetsmarkører for samer utenfor de samiske kjerneområdene.
Sihke govvadáiddáriin ja girječállin lea Elle-Hánsa ovdanbuktán sámi kultuvrra, luonddu ja iešdovddu (identitehta). Su beroštupmi leamaš boasttuvuođaid birra maid norgga stáhta lea dahkan sámi álbmogii kolonialismma ja dáruiduhttinpolitihka bokte. Maiddái riikkaidgaskasaččat lea son leamaš láidesteaddji ja namuhuvvot ferte su stuorra prošeakta kartografiija ektui. 70-logus jo čájehii son geainnu, ja šattai ofelaš guhte bijai Sápmi kártii. Su kárttat main leat sámi báikenamat, govat, symbolat ja hervenmállet sámi kultuvrras leamaš dehálaš identitehtamearkkat sámiide olgobeale sámi ássanguovlluid.
Selv har prismottakeren følgende kommentar:
–Áillohaš (Nils-Aslak Valkeapää) oppmuntret meg en gang til å være mer aktiv på vegne av min egen kunst. Likevel har mye av mitt virke har vært dedikert til å formidle for andre, gjennom festivaler, samarbeidsprosjekter, og gjennom egen produksjon. Når jeg begynte med tresnitt, så jeg til Savio, dette var før jeg var klar over at vi var i slekt. Derfor er det å få nettopp denne anerkjennelsen en stor inspirasjon for meg, for det videre arbeidet; samarbeidet med Árran, utstillingen i Tromsø Kunstforening til høsten, og for de kommende årene.
Prisutdelingen vil foregå ved Romssa Dáiddasiida/Tromsø kunstforening 18. september, under åpningen av en separatutstilling med Hans Ragnar Mathisen. Utstillingen arrangeres i samarbeid med Árran Julevsáme guovdásj/ Lulesamisk senter.
_________
Juryens fullstendige begrunnelse (samisk/norsk)
_________
John Savio bálkkašupmi – árvvoštallanlávdegotti vuođuštus
Árvvoštallanlávdegoddi mearridii ahte Johan Savio bálkkašupmi 2021 galgá geigejuvvot govvadáiddárii ja girječállái Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen.
Elle-Hánsa lea riegádan 1945 Áhkánjárggas ja su sámi sohkaduogáš lea Deanus, oarje-Finnmárkkus. Son lea 1983 rájis orrun ja bargan Romssas.
Elle-Hánsa lea gazzan oahppu Stáhta Giehtabarggu- ja Dáiddaindustriijakuvllas (Statens Håndverks- og Kunstindustriskole) jagiin 1971-1973, njuohtansuorggis, ja Stáhta Dáiddaakademiijas (Statens Kunstakademi) jagiin 1973-1979, maleriija ja grafihkka. Son debuterii guvttiin govain 1969 Nordnorskenis, ja jagi maŋŋá Čakčačájáhusas govain Máná niehku stáluin. Elle-Hánsa lea erenoamáš dovddus iežas muorravajusin ja meavrresgáriráiddun Frå en sfære til den neste (Ovtta ilbmis nubbái), Trommens tid (Rumbu áigi), Strid og Formalisering (Riidut ja formaliseren), 1994-1995, mat leat dego váldobarggut su grafihkain. Elle-Hánsa lea dasa lassin bargan akvareallain, maleriijain, sárgumiiguin, náhkiin ja girjjiid čatnamiin.
1978:s ásahuvvui Sámi Dáiddačehpiid Searvi, ja Elle-Hánsa lei okta álggaheddjiin. Joavku ovddidii sámi politihkalaš ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid ja rievdadedje stereotyhpalaš áddejupmi sámi dáidaga ektui.
Sihke govvadáiddáriin ja girječállin lea Elle-Hánsa ovdanbuktán sámi kultuvrra, luonddu ja iešdovddu (identitehta). Su beroštupmi leamaš boasttuvuođaid birra maid norgga stáhta lea dahkan sámi álbmogii kolonialismma ja dáruiduhttinpolitihka bokte. Maiddái riikkaidgaskasaččat lea son leamaš láidesteaddji ja namuhuvvot ferte su stuorra prošeakta kartografiija ektui. 70-logus jo čájehii son geainnu, ja šattai ofelaš guhte bijai Sápmi kártii. Su kárttat main leat sámi báikenamat, govat, symbolat ja hervenmállet sámi kultuvrras leamaš dehálaš identitehtamearkkat sámiide olgobeale sámi ássanguovlluid. Vuosttas kárttas mas lei namma “Sápmi” prentejuvvui 1975:s, eai lean riikaráját, ja ledje 952 sámi báikenama. Dán rádjai lea Elle-Hánsa ráhkadan lagabuidda 45 kártta iešguđetge guovlluin Sámis. 2017:s oasálasttii son Documenta 14:is Athenas ja Kasselis guvttiin gráfalaš bargguin ja guhtta sárgojuvvon Sápmi kárttáin.
Elle-Hánsa lea an aktiiva dáiddár ja son gárvvista ain ođđa prošeavttaid. 2020:s son devddii 75 jagi ja ávvudii maid 50-jagi dáiddáriin. Dán áiggis leamaš sus 112 sierračájáhusat, ja máŋga eará čájáhusa ja čiŋaheami.
Elle-Hánssa barggut leat ostun máŋgga ásahusain; Nasjonalmusea dáiddagiid (Nasjonalmuseet for kunst), arkiteaktatuvra ja hápmen (Nasjonalgalleriija), Davviriikkaid Ministerráđđi, Københamman, Sámiid Vuorká-Dávvirat, Kárášjohka, Romsa Filkkagielda, Riikagalleriija (Riksgalleriet), Davvinorga Dáiddamusea, Romssa Universitehta, Sámi Kulturráđđi ja Norga Kulturráđđi.
Árvvoštallanlávdegoddi sávvá ollu lihku Elle-Hánsii, son lea gutnálaš vuoiti John Savio bálkkašupmái 2021.
___________________
John Savioprisen 2021 - juryens begrunnelse
Juryen har besluttet at John Savioprisen 2021 tildeles billedkunstneren og forfatteren Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen.
Hans Ragnar Mathisen er født i 1945 i Narvik og har sin samiske familiebakgrunn fra Tana i Øst-Finnmark. Han har siden 1983 bodd og arbeidet i Tromsø.
Mathisen utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1971-73, malerlinjen, og ved Statens Kunstakademi 1973-1979, maleri og grafikk. Han debuterte med to bilder på Nordnorsken i 1969, og året etter på Høstutstillingen med bildet Máná niehku stáluin, eller Barnedrøm på norsk. Mathisen er særlig kjent for sine tresnitt og runebommeserien Frå en sfære til den neste, Trommens tid, Strid og Formalisering (1994-1995) fremstår som hovedverker innen hans grafikk. Mathisen har i tillegg arbeidet med akvarell, maleri, tegning, fotografi, skinn og bokbinding.
I 1978 ble Sámi Dáidujoavkku/Samisk Kunstnergruppe stiftet, og Hans Ragnar Mathisen var en av initiativtakerne. Gruppen fremmet politiske og kulturelle samiske rettigheter og endret stereotype forståelser av samisk kunst.
Både som billedkunstner og forfatter har Mathisen formidlet samisk kultur, natur og identitet. Han har vært opptatt av uretten den norske stat har begått overfor den samiske befolkning gjennom kolonialisme og fornorskingspolitikk. Også internasjonalt har han vært brobygger og særlig må trekkes frem hans store prosjekt innen kartografi. Allerede på 70-tallet viste han bokstavelig vei, han ble en veiviser som satte Sápmi på kartet. Hans kart med samiske stedsnavn, motiver, symboler og ornamentikk fra samisk kultur har vært viktige identitetsmarkører for samer utenfor de samiske kjerneområdene. Det første kartet med tittelen "Sápmi", ble trykt i 1975, uten synlige riksgrenser, og består av 952 samiske stedsnavn. Hittil har han laget nærmere 45 kart fra mange områder innenfor Sápmi. I 2017 deltok han på Documenta 14 i Athen og Kassel med to grafiske verk og seks håndtegnede kart over Sápmi.
Hans Ragnar Mathisen er en stadig aktiv kunstner og han ferdigstiller stadig nye prosjekter. I 2020 fylte han 75 år og feiret samtidig sitt 50-årsjubileum som kunstner. I løpet av denne tiden har han hatt 112 separatutstillinger, i tillegg til mange andre utstillinger og utsmykkingsoppdrag.
Mathisen er innkjøpt av en rekke institusjoner: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (Nasjonalgalleriet), Nordisk Ministerråd i København, De Samiske Samlinger i Karasjok, Troms Fylkeskommune, Riksgalleriet, Nordnorsk Kunstmuseum, Universitetet i Tromsø, Samisk Kulturråd og Norsk Kulturråd.
Juryen gratulerer Hans Ragnar Mathisen som verdig vinner av John Savio-prisen 2021.