Prisen ble delt ut 6. desember på åpningen av Årsutstillingen, Norske Kunsthåndverkeres årlige utstilling. I 2025 vises utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum og er åpen til 15. mars 2026.
Bahri uttrykker stor glede over utmerkelsen og utdyper at prisen letter det kunstneriske arbeidet og gir økt frihet. Det å leve og arbeide som kunstner opplever hun som et konstant liv «på sparebluss», der mye av kreativiteten går med til å finne de rimeligste løsningene.
Om vinnerverket forteller Bahri:
– Jeg ble gjort oppmerksom på disse «forkastede» Ajungilak-soveposene som hadde vært brukt i hæren og deretter solgt fra militære overskuddslagre til sivile «hvermannsen». Senere valgte noen å donere dem til Ukraina da krigen brøt ut. Enkeltpersoner kjørte biler nedover med ting som kunne hjelpe dem som kjempet. Materialet, estetikken og historien vekket følelser i meg som jeg ønsket å komme nærmere.
– Jeg så soveposene som en uniformert armé av mennesker. Deres beskyttelse bestod av disse tekstilene. Inne i dem skulle de finne ro og søvn – og være på sitt mest sårbare, alene med seg selv. Jeg ønsket å tilbringe tid med denne soveposen, eller individet, om du vil. Gi omsorg og reparere det. Det handler om handlingen, ikke utførelsen.
Juryens begrunnelse for Kunsthåndverkprisen
Årets prisjury for Kunsthåndverkprisen fra BKH har vært Putte H. Dal (representant fra Årsutstillingsjuryen), Torbjørn Kvasbø (kunstnerrepresentant) og Lars Elton (representant fra Norsk Kritikerlag). I sin begrunnelse sier de:
Årets Kunsthåndverkpris fra BKH går til et skulpturelt utfordrende verk som treffer både på et intellektuelt, fysisk og emosjonelt plan. Verket vekker assosiasjoner til kropp og bruksobjekter, men også til norsk industri-, design- og kulturhistorie. Samtidig utmerker det seg ved å romme komplekse referanser – både til krigens brutalitet, men også til medmenneskelighet og omsorg. Verkets tvetydighet åpner for ulike fortolkninger, samtidig som det kommuniserer direkte til betrakteren på et fysisk plan.
Prisvinneren har laget et visuelt inviterende og tematisk slående arbeid. Kunstneren har benyttet seg av gjenbruksmaterialer, bearbeidet med reparasjon, håndsøm og tråkleteknikk, for å forme et sterkt og treffsikkert uttrykk. Her er både konseptet og materialet meningsbærende. Verket henger på veggen og er bearbeidet slik at det ser ut som en sammenkrøket person, et stort barn eller en innadvendt sjel som har isolert seg fra omverdenen og sakte har sunket inn i seg selv. Uttrykket er dobbelttydig og henviser til de kroppsnære objektene vi omgir oss med i hverdagen, men også til hvordan fysisk beskyttelse, på en og samme tid, kan være både begrensende og livsnødvendig.
Verket består av en brukt sovepose, bearbeidet med klor, vannmaling og tråklede sting. Soveposen er kjøpt fra hærens overskuddslager og er produsert av det historisk innovative, norske varemerket Ajungilak, som på inuittisk betyr «komfort» eller «varm velkomst». Da krigen brøt ut i Ukraina, ble mange av disse soveposene donert og fraktet av frivillige til krigsområdene. Verket åpner for en samtale om vår komplekse samtid, der krig, flukt og ensomhet eksisterer side om side med et ønske om å hjelpe og yte omsorg.
Om prisvinneren
Kari Anne Helleberg Bahri (f. 1975 på Rjukan) er oppvokst på Kongsberg og bosatt i Drammen. Bahri har en bachelorgrad i design fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har i tillegg studert estetiske studier ved Universitetet i Oslo. Bahri arbeider i hovedsak med tekstile objekter og installasjoner, der hun undersøker temaene ubevegelighet og begrensning. Hun er interessert i hvordan klær og andre kroppsnære tekstiler fungerer som språk og kommunikasjonsmiddel.
Om Bildende Kunstneres Hjelpefond
Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) ble opprettet av Stortinget i forbindelse med lov om kunstavgift av 1948. BKH krever inn 5 % avgift på all offentlig omsetning av originale kunstverk i Norge som selges for over 2 000 kroner per verk. Midlene forvaltes og fordeles tilbake til kunstfeltet i form av stipend, tilskudd og fem større kunstpriser – deriblant Kunsthåndverkprisen.