Verket er vevd i nylon-/polyestersnøre innfarget med ikat-teknikk, et arbeid som krever tålmodighet og presisjon. Veven kan minne om et abstrakt maleri og er visuelt slående. Juryen fremhever verket som håndverksmessig fremragende samtidig som det er konseptuelt og tematisk forankret i noen av dagens store spørsmål. Door of No Return forholder seg til transitthavnen i den transatlantiske slavehavnen på øya Gorée og den såkalte «Door of No Return» på slavehuset som ble bygget i 1780-årene. Juryen beskriver videre verket som en personlig fortolkning av et globalt fenomen som er dypt meningsbærende uten å være bokstavelig, like vakkert som meningsfullt.
Årets jury består av Elin Hedberg, representant for Årsutstillingsjuryen, Pearla Pigao, kunstner og Zofia Cielatkowska, representant fra Norsk Kritikerlag
Ingunn Milly Hansen (f. 1952) er tekstilkunstner og bor og arbeider i Bodø. Hun har fire års utdannelse innenfor tekstil/vev blant annet fra Røros Yrkesskole, pedagogisk utdanning fra Bodø Lærerhøgskole og kunsthistorie grunnfag fra Universitetet i Bergen. Hennes praksis har bestått av vevde tekstiler, hvor utforskingen av materialet og håndverket har vært en viktig del av prosessen. Etter hvert tok arbeidene form av enklere tekniske problemstillinger, og fargen ble det sentrale i uttrykket. Hun farger renningstrådene før hun setter opp veven. Partier som ikke skal ha farge, blir reservert ved surring og knyting. Bare en liten del av tekstilen er vevd, resten er hengende tråder.
Den fullstendig begrunnelsen lyder slik:
Årets kunsthåndverkpris går til kunstneren bak et verk som utmerker seg både for det formelle og tekniske, samt dets relevans i samtiden. Juryen fremhever verket som håndverksmessig fremragende, samtidig som det er konseptuelt og tematisk forankret i noen av dagens store spørsmål, deriblant avkolonisering. Verket imponerer med dets sterke visuelle uttrykk, mesterlige innfargingsteknikk og unike tolkning av en historie som fortsatt påvirker samfunnet.
Verket er vevd i nylon-/polyestersnøre innfarget med ikat-teknikk. Ikat-teknikk handler om å reservere tråder i renning og/eller innslag, gjennom knyting før farging. Arbeidet krever tålmodighet og presisjon for å få riktige farger på riktig plass. Frie assosiasjoner utformer seg i veven nærmest som i et abstrakt maleri, med et blått rektangel rammet inn i rødt. Polyestersnørene kan minne om perlegardiner som beveger seg svakt i vinden, og som barn elsker å leke med. Dette gir en viss performativitet til verket. Med sin store størrelse og levende farger er også verket visuelt slående. Det vekker interesse og inviterer betrakteren til å gå nærmere og bevege seg rundt arbeidet og spørre seg selv hva verket handler om.
Verket forholder seg til en tid og et sted som har fått sentral betydning i en global historie. Øya Gorée langs den senegalesiske kysten var mellom 1500- og 1800-tallet beryktet for sin plass som transithavn i den transatlantiske slavehandelen. Slavenes hus (Maison des esclaves), der «Door of No Return» finnes, ble bygd i 1780-årene. Den har blitt et symbol for de mange deportasjonssteder for afrikanske slaver og er en del av UNESCOs verdensarv siden 1978. Verket knytter seg også opp mot nyere historieforskning som revurderer nordmenns involvering i slavehandel på 1700-tallet. Og til samtidige debatter om avkolonisering av kunstverden, der maktstrukturene som ble preget av historiske ulikhet fortsetter.
Kunstnerens personlige interpretasjon av et globalt fenomen, som påvirket livet til mange ulike mennesker på flere kontinenter, er basert på et visuelt minne: Gjennom det nære møter vi det globale i et uttrykksfullt verk. Verket er dypt meningsbærende uten å være bokstavelig, like vakkert som meningsfullt.
Juryen er stolt over å kunne tildele Ingunn Milly Hansen Kunsthåndverkprisen 2021 for verket Door of No Return I (2020).